På matmøtets andre dag ryddet vi vekk grytene til fordel for datamaskiner, og denne dagen var det de digitale fortellingene som var hovedfokus.
Sammen jobbet vi med spørsmål knyttet til mat – på mange plan. Hvorfor hadde deltakerne valgt akkurat den oppskriften de hadde? Hvilke minner vekker denne oppskriften, og hvilke minner finner vi i mat og måltid? Det kom mange interessante perspektiver på dette. For noen gav oppskriftene minner til barndommens gryter, for andre ble nettopp maten et symbol på forandringene som har skjedd i samfunnet. I vanlig middagsmat som stekt fisk er nå potetene byttet ut med annet tilbehør, som passer dagens fokus på helse og karbohydrater bedre. Mye matlig inspirasjon blir nå hentet fra middelhavslandene, og man drar gjerne på matreiser til andre land. Impulser skjer ikke bare med utreise: innflyttere til Manger tar også med seg sine matskikker. Her blir også maten en viktig del av identiteten som man kan ta med seg, selv om det ikke alltid er like greit å få tak i de rette råvarene
Noen retter kan man heldigvis lage med utvalget på den lokale coopen, og på workshopens siste dag var vi så heldige å få hjemmelaget injera til lunsjen! Gårsdagens rester ble varmet opp, og ble et kjærkomment pauseinnslag for fortellerne. Ikke minst trigget måltidet flere minner som kunne knyttes inn i fortellingene

I arbeidet med fortellingene brukte vi mye av den visuelle dokumentasjonen fra dagen før, i tillegg til litt tilleggsstoff fra egne fotoalbum, minnepinner og kokebøker. Med litt dårlig nettilgang i helgen var det vanskelig å finne ekstra bilder der det var behov, og fortellingene kommer på nett så snart vi har fylt noen tomme partier med blant annet ihjelkokt torsk. Gled dere!